gro50+

La meg synge deg stille sanger

Leseforeningen vår har tatt sommerferie, men vi leser da sjøl om det er ferie! På det siste møtet før sommeren hadde alle med seg en eller to bøker som vi kunne anbefale til de andre. Disse la vi i en stabel på bordet og så kunne vi forsyne oss med det vi ville. Jeg lånte med meg to bøker: Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna og La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Kollektivt selvmord har jeg ikke begynt på ennå. Jeg er litt skeptisk, men den skal visst være veldig morsom sjøl om tittelen tyder på noe annet.

Jeg har imidlertid lest ut La meg synge deg stille sanger. Den handler om to damer, en eldre og litt skakkjørt og en yngre som er tynget av sorg. Begge to har lidd tap i livet, og en av dem må leve med visshet om at hun har utført en grusom handling. De to finner sammen i et vennskap som vokser seg sterkt, og begge to får gjort opp med fortiden på en måte de ikke hadde klart alene. Hovedhandlingen er lagt til ei bygd i Dalarna i Sverige, men viktige deler foregår både i London og på New Zealand, der forfatteren bor.

Linda Olsson er et nytt bekjentskap for meg, og det er ikke sikkert jeg ville lest denne boka hvis ikke det hadde vært for leseforeningen. Og vitsen med leseforeninger er da at man skal bli kjent med nye forfattere og nye bøker, er det ikke? Hun som hadde med boka hadde kjøpt den på en flyplass, og den egner seg godt til reise- eller ferielektyre. En bok jeg kan anbefale, med gode både person- og miljøskildringer.