Kollektivt selvmord

Det er en rar tittel på ei bok, ikke sant? Det er mange år siden jeg hørte om den første gang av bibliotekaren i Trysil. Hun snakket varmt om denne boka på et Soroptimistmøte en gang, tror også hun leste et lite utdrag fra den. Men tittelen bød meg i mot, og det faktum at den var skrevet av en finne. Sjøl om boka skulle være aldri så morsom, trodde jeg  liksom ikke på det... Kan finner være morsomme?

 Og med den forsiden?

I sommer tenkte jeg at boka er vel verdt et forsøk. Tro det eller ei, den er hilarious, som de sier på engelsk. Mange ganger bare lo jeg rett ut, og jeg småhumret gjennom nesten hele boka. Det er et alvorlig tema som behandles på en humoristisk måte, men budskapet er klart nok: Dersom man har noe meningsfylt å drive med og noen å dele sorger og gleder med, fortoner livet seg i høyeste grad levelig. Anbefales!

Nå er det snart møte i leseforeningen vår igjen, og da er det ny bok som skal leses. Nå holder jeg på med ei bok på engelsk, Just Kids av Patti Smith. Ikke noe problem å lese engelsk heller, når boka er så godt skrevet.

Turstien min blir borte!

Pilgrimsleden

På sin vei til Trondheim går Pilgrimsleden gjennom Trysil. Forbi Bygda går den på østsida, litt oppe i Bygderberget og jeg har brukt den mye til å gå treningsturene mine. I fjor blogget jeg om hvor fint jeg synes det er der, og hvor fint man ser Bygda derfra.

I vår gikk jeg turen igjen, og ble litt forskrekket. Det er jo gravd oppover i berget, og et sted er det gravd rett over stien, slik at hvis man ikke er kjent, finner man ikke stien igjen.

Bildet er tatt tidlig i vår, og det synes tydelig hvor det er gravd. Jeg tror det er for vann/avløp det graves, og det trengs i blant, det også. Men ble litt lei meg da jeg så at gravemaskinen i tillegg til å ødelegge stien, også hadde ødelagt stedet der jeg tidligere har plukket liljekonvall.

Slik ser det ut nå... Ingen liljekonvall...

Det har vært mye dårlig vær i sommer, og jeg har ikke gått den turen igjen før nå. Og da fikk jeg en ny overraskelse. Det fuktige og varme været har gjort at busker og kratt vokser som bare det, og det blir vanskeligere og vanskeligere å se den fine utsikten til Bygda. Ingen beitedyr holder vekstene nede, og på sine steder var det nesten umulig å finne igjen stien. Helt utrolig. Pilgrimsleden har blitt brukt i mange hundre år, så det ville være synd om den ble borte. Vi må bruke den! Kanskje jeg skulle organisere en "dugnad" for å holde den åpen. Hvis mange nok personer går stien en gang i uka, burde det hjelpe, samtidig som det må ryddes langs stien i bjørk og andre trær som vokser. Kanskje Destinasjon Trysil kunne ta inn stien som en del av sitt turopplegg? De har et opplegg for å rydde og sørge for god merking. Ikke dumt å ha et tilbud om en fottur i sentrum, langs en strekning med historiske røtter. Men først og fremst må vi bruke stien vi som bor her. Hvis den ikke er av interesse for oss, er det vanskelig for andre å finne den.

RAR PLANTE

Hvilken plante er dette?

I går kjørte jeg til Elverum og oppdaget er rar plante som jeg ikke har sett før (tror jeg). Den vokser i vegkanten og jeg så den hele vegen fra Nyhus til Elverum. Da jeg la merke til den, så tenkte jeg på lysestaker, den står så rank og rett og med lilla blomster som lys i toppen. Stengelen ser svart ut, men er vel kanskje mørkegrønn. Kanskje har den vokst langs veien i alle år, men jeg har ikke lagt merke til den før nå.

Bildet er vel ikke så bra, tatt med min Nokia mobil, men kanskje noen vet hva slags blomst dette er?

Rot, rot, rot... 

som det trengs å rydde i...

Regn, regn, regn...

ute...

 Kontoret vårt skriker etter å bli ryddet i. Der har det samlet seg masse papir, permer, kabler, gammelt datautstyr, bøker, kort, sekker, vesker med mye rart i og jeg vet ikke hva. Og ikke bare i hyllene, men utover gulvet også. Jeg har mannet meg opp noen dager nå og i dag var jeg altså rede. Men hvor skulle jeg begynne? Det var da jeg tenkte på toppidrettsutøverne og deres mantra: fokus på arbeidsoppgaven og ta en ting om gangen. Et særdeles godt råd, det er jo bare å begynne i en ende og arbeide seg innover. 

Faren med slik rydding er jo at en kommer over masse interessant som man har spart på, heldigvis, og som man helst skulle sett litt mer i. Det er barnetegninger, notater fra min tid i kommunestyret,  fra alle foreningene jeg har vært med i, valgkampplaner og -materiell, og ikke minst bilder. Det første jeg fant var en giga-tegning som sønnen lagde for mange år siden, en oversikt over en OL-by med alle slags idrettsanlegg, veisystemer og rundkjøringer, hotell, pressesenter osv. Jeg vet ikke hvor mange A4-ark han hadde limt sammen for å få plass til alt. 

Men jeg har stort sett vært hard i dag, bare ryddet og lagt interessante papir til side for å se på senere. Får bare håpe at jeg husker hvor jeg legger det... Og når skal jeg få tid til å se på det? Men skal det ryddes så skal det ryddes! Det er en deilig følelse når jeg får oversikten, har kastet en masse ræl og får vasket med grønnsåpe. Men rydding er jo et evigvarende prosjekt det også, akkurat som klesvask, blir nok ikke ferdig i dag. Og skulle sola komme tilbake, så lar jeg rot være rot og hiver meg ut!