Ny, spennende oppskrift

I dag prøvde jeg en oppskrift jeg fant i Aftenposten lørdag, og den fungerte fint. Jeg synes det er moro å lage mat og prøve nye ting, og i følge ungene er vi inne i en eksperimentell periode.

Fire kyllingfileter ble gnidd inn med salt og pepper, jeg la oppå frisk salvie og persille og til slutt surret jeg en baconskive rundt hver filet. I følge Yngve Ekern er det bare tørrsaltet bacon som gjelder, så  jeg kostet på meg det. Kyllingpakkene brunes lett i panna samtidig som en smelter en god klatt smør og har oppi et knust hvitløkfedd. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at det ikke var mer hvitløk igjen i skapet, men retten fungerte for det:-) Deretter legges kyllingene i en ildfast form, og smøret, som blandes med balsamicoeddik, helles over. Stekes på 200 grader i ca fem minutter. Til dette serverte jeg pommes frites og ertepure som er veldig enkel å lage. Smelt ordentlig smør i en kjele og ha oppi en pose frosne selskapserter. Varmes opp på svak varme og ha på litt salt. Mos ertene med en gaffel eller en potetmoser. Nam, nam.

Her er oppskriften: Kylling surret i bacon


Resten av uka ser menyen slik ut:
Tirsdag: Spaghetti og kjøttsaus
Onsdag: Fisk i folie
Torsdag: Taco
Fredag: Wok

Blomstringstur til Hardanger

Den 19. mai dro jeg sammen med to gode venninner på tur for å se på fruktblomstringen i Hardanger. Vi dro ut i vakkert vær og fulgte den oppsatte kjøreruten til punkt og prikke. Jeg lærte en ny vei til Vestlandet denne gang, vi kjørte oppover Valdres og over Filefjell. Det er den korteste og raskeste ruta fra Trysil til Bergen. Vi trenger ikke kjøre RV7 lenger. Flott vær helt til vi hadde kjørt alle de 25 kilometrene gjennom Lærdalstunnellen og kom ut i Aurland. Der møtte vi regnet. Vi kjørte også over det kjente Tyinkrysset, men det var en skuffelse! Det var ikke et ordentlig kryss en gang...

Vi bodde i Tysse i Samnanger kommune i det huset dere ser midt på bildet. Det er det huset med flaggstang i hagen (ikke det shabby, men rett bak det shabby...) Samnanger har regndråper i sitt kommunevåpen og har mye nedbør hele året. Vi så faktisk solen opptil flere ganger, og var nok heldige med været. Huset var nyoppusset og lå fint til med utsikt over fjorden.

Fruktblomstringen
For å komme litt innover i Hardanger og se om trærne virkelig blomstret, kjørte vi over Kvamskogen (her skal det visst komme monstermaster...) til Norheimsund og så videre til Øystese. Vi var også innom Tørvikbygd.  Morellene var ferdigblomstret, men vi så både epletrær og plommetrær i full blomst. Av Marianne, som er utdannet gartner, lærte vi at frukttrærne beskjæres i noe som heter "slank spindel" for at trærne skal produsere mer frukt. Men det fører også til at trærne ikke blir så flotte, så fruktdyrkerne lar det stå igjen noen trær som får vokse fritt til glede for turistene.

Her er eksempel på slank spindel til venstre, mens treet til høyre er et gammelt epletre fra hagen der vi bodde. Blomstringen er helt overveldende!

Bak fossen

I Norheimsund stoppet vi ved Steindalsfossen. Der kunne vi gå under fossen uten å bli bløte!

Shopping
Vi måtte jo selvsagt også innom Bergen og shoppe litt siden Tysse bare ligger fem mil øst for Bergen. Vi gjorde unna blomstringsturen fredag i forholdsvis fint vær, mens vi dro til Bergen i grått regnvær lørdag. Mye fin shopping og moro, i en kjempefin interiørbutikk ble vi budt kaffe mens vi gikk rundt og kikket. Herlig! Butikken heter Riviera Maison.

Ulvik i Hardanger
Søndag vendte vi nesen hjemover og på den turen var vi innom Ulvik i Hardanger. Det er tydelig at der er det frodig og fint og det var masse frukttrær i blomstring. Litt andre klimatiske forhold enn i Trysil. Vi hilste ikke akkurat på Lars Sponheim, men vi så garden hans. Videre hjemover bar det over Hardangervidda, værforhold +2 og sludd, så nedover Hallingdal, over Golsfjellet, over til Leira og så Dokka og Gjøvik og da var vi nesten hjemme...

Her bor Lars:-)

LESERINNLEGG TRYSIL OG OMDØMME

Jeg leste Østlendingen torsdag og ble så provosert at jeg skrev følgende leserinnlegg som jeg sendte til både Østlendingen og Lokal-Avisa:

TRYSIL OG OMDØMME

Hva er det Trysil Senterparti holder på med? Det går ikke an å angripe en seriøs, veldrevet og godt etablert virksomhet som de gjør med sitt harde utfall mot Lia Terapi! Saken handler ikke om ønske om monopolisering, men hvorvidt reglene skal følges og den utlyste fysioterapi­hjemmelen tildeles den best kvalifiserte søkeren eller ikke. For innbyggerne i Trysil er det ingen tvil om at vi er best tjent med at faglige kvalifikasjoner legges til grunn, og ikke en masse vikarierende argumenter. Hvordan skal vi få tilflyttere til Trysil, hvordan skal vi få etableringer til kommunen når våre politikere opptrer på denne måten? Det hjelper ikke med all verdens omdømmeprosjekt når de politikerne som er valgt til å styre kommunen vår, viser slike holdninger!

Sang

Jeg synger i kor, jeg synger alt i Jordet Sanglag. I helga har vi arrangert Trysilstevnet, et arrangement vi var veldig godt fornøyd med. I alt deltok 6 kor fra Trysil og ett fra Engerdal. Mandskoret er selvfølgelig i en klasse for seg, men det var mye bra prestasjoner fra de andre korene også. Jeg synes vi i Jordet Sanglag kan være godt fornøyd med egen innsats, særlig de to siste vi sang, Lugn vilar sjøn og Min elskling. Konserten ble avsluttet på tradisjonelt vis med Trysilsangen som fellesnummer. Vår dirigent, Margereta, klarte å sette sitt preg på framføringa, ved at det store felleskoret fikk fram variasjonene i Trysil som beskrevet i sangen. Det er rent så jeg fryser på ryggen og blir blank i øynene når jeg sammen med 70 andre gir alt i den mektige avslutningen!

Fra Ljøradalføret og Østby deltok hele tre kor. Mange av mine gamle venner fra østaetter synger i kor, så det var særs hyggelig å treffe gamle kjente. Jeg tenkte på det, at det er rart det ikke er noen kor fra Vestre Trysil? Det er da vel mange sangere der også?

Etter konserten var det middag og fest i samfunnshuset i Jordet. Jeg hadde fått oppgaven å være toastmaster under middagen, og det gikk greit, tror jeg. Men det er da merkelig at jeg skal grue meg hver gang jeg skal gjøre en slik jobb! Som regel klarer jeg det helt fint... Sangere er livate folk, og det ble servert mange gode historier utover kvelden, og vi sang og hadde det artig.

En finlandssvensk forfatter, Zaccharias Topelius, har sagt:

Sangen er av sorg opprunnet,

Men av sang er glede vunnet

Det er helt sant. De aller, aller fleste gangene jeg har vært på sangøvelse kommer jeg hjem i godt humør. Det gir en glede å synge, og i fellesskap skape noe som gleder andre og gir gode opplevelser. Nå er sesongen snart over, men neste år feirer Jordet Sanglag 100 år, så vi har mye å øve på!

Forsiktig begynnelse

Jeg har bestemt meg for å få min egen blogg, jeg også. Hvorfor skal jeg så det da? Jeg leser mye på nettet sjøl, og det er mange ting jeg har lyst til å kommentere og det er mange ting jeg funderer over som jeg har lyst til å skrive ned, og da tror jeg blogging er et godt verktøy. I tillegg kan bloggen være en dagbok over det som rører seg i livet mitt.

Jeg er 50+ som bloggtittelen min indikerer. Det er dattera mi som kommer med den kommentaren når jeg er litt ekstra glemsk eller håpløs i hennes øyne. Men det er et faktum, og det kommer jeg ikke bort fra. Jeg bor i Trysil, er gift og har to unger som er 15 (jente) og 17 (gutt). Jeg er over normalt interessert i politikk og satt i kommunestyret i Trysil i flere perioder på 90- og begynnelsen av 2000-tallet. Jeg er glad i å gå på ski, og prøver å trene litt hele året. Dessuten leser jeg masse, jeg har alltid vært en lesehest. Den siste boka jeg leste var Lustrum av Robert Harris, bok nr. 2 i en trilogi om Cicero, den store romerske taler og statsmann. Så gikk jeg rett over til en kriminalroman om Kay Scarpetta...

Ut fra de bloggene jer har lest bør det være med bilder i et innlegg. Det får komme etterhvert.