Anstendighet i eldreomsorgen

I Trysil Høyres program foran høstens kommunevalg er et av punktene at de ønsker valgfrihet og styrket brukermedvirkning i eldreomsorgen. Institusjonsplasser finansieres delvis av brukerne sjøl, altså er det kommunale sjukehjemmet en delvis privatfinansiert virksomhet. Sjøl om det offentlige setter et tak på egenbetalingen kan kommunen kreve inntil 85 % av en beboers inntekt som betaling for oppholdet på sjukehjemmet. Det skulle da bare mangle om ikke de som bor på sjukehjemmet skal være med og påvirke sin hverdag! Sosialistene møter Høyres forslag om konkurranseutsetting og økt valgfrihet med utsagnet om at de med det vil sette bestemor ut på anbud. Det handler ikke om å sette bestemor ut på anbud, men at bestemor skal ha mulighet til å være med og bestemme hvordan pengene hennes skal brukes. Ikke urimelig det, synes jeg.

Hvordan står det egentlig til i kjøkkenhagen?

Det lurer dere kanskje på. Det begynner å bli ei stund sia jeg sådde, så nå er det vel på tide med en statusrapport. Som dere ser av bildet er det ikke helt vellykket i år heller. Gulrota ser bra ut så langt, men salaten er bortimot mislykket. Det er bare ei, kanskje to planter som det kommer til å bli noe av. Jeg spurte på blomsterbutikken hva som har gått galt, og der sa de at antagelig er jorda for "hard" eller "kraftig". I og med at jeg bruker kompostjord burde jeg ha blandet den med sand før jeg sådde frøene. Jeg skulle antagelig innhentet råd på blomsterbutikken før jeg sådde... Men det betyr bare at jeg må prøve å så salat igjen neste år, men da med litt sand blandet i kompostjorda. Har også lyst til å prøve squash. Greit å ha planer, ikke sant?

Ved siden av drivhuset har jeg sådd dill, og den ser også ut til å bli veldig fin. I tilleg har jeg kjøpt noen krydderplanter og satt ut, for det er så hyggelig å finne persille, oregano, timian eller grasløk i egen hage når man trenger det i matlagingen. Planten framme til høyre er lavendel, og den er der bare for å spre god luft hos oss utover sommeren.

Morgentur i Bygderberget

Jeg har noen favorittruter når jeg skal gå min morgentur. En av dem går oppe i Bygderberget, og den turen har jeg faktisk ikke gått på en stund før jeg tok en tur i dag morges. Turen går oppover Bergevegen mot Ås, nedover en sti som tar av like nedenfor parkeringsplassen på Ås, og pilgrimsleden nordover til Bygdetunet.

Her tar jeg av fra Bergevegen og følger denne gårdsvegen noen meter. Det ligger noen hytter på nedsiden av vegen, og etter ca 100 meter tar stien av nedover langs et gammelt steingjerde.

I dag var det sleipt og glatt, men stien er bred og fin å gå. Stien deler seg litt nede i lia, og jeg holder til høyre og går nordover. Så krysser stien pilgrimsleden og jeg tar den videre nordover. Rett etterpå kommer stien utpå en hogstflate, og det er fin utsikt utover Bygda.

Det er jo mye vakrere i virkeligheten, og hver gang jeg kommer hit tenker jeg på hvor fint det er i Bygda. Hvorfor er det ingen som skriver om det? Sjøl med overskyet og grått vær er det pent. Trysilfjellet i bakgrunnen og elva som slynger seg som et sølvband gjennom skogen og forbi sentrum.

For å få et enda bedre bilde av Bygda gikk jeg opp i Bergevegen igjen. Men jeg skulle vært enda litt høyere opp... Får bli på neste tur:-)

Ellers holder stien på å gro igjen av eldmørkje, bring og andre busker. Når jeg går etter pilgrimsleden tenker jeg at her har det vandret folk i bortimot tusen år, og da kan en bli litt andektig. Jeg bruker de samme stiene som pilgrimene gikk på! Hva tenkte de, hva så de når de kom hit? De så hvert fall fjellet og elva... Vi kan ikke la stiene som har vært brukt i tusen år, gro igjen, vi har ansvar for å holde vegene oppe vi også, vi som lever i dag. Apropos bring, siden jeg er datter av min mor ser jeg alltid etter bring, kanskje det blir mye bringebær senere i sommer?

På veg hjem passerer stien under ovarennet på Borgbakken og jeg ser ned på Ungdomsskola. Pilgrimsleden går over Bygdetunet og videre nordover mot Trondheim, mens jeg svinger ned bak Ungdomsskola og går hjem til frokost.

På denne morgenturen bruker jeg omtrent 50 minutter. En fin start på dagen:-)

Ole G-vegen

Ole G-vegen er et begrep i Trysil. Den starter ved Trysil-Knut Arena, golfbanen er lagt på begge sider av vegen, og det er et av de første stedene det kjøres opp langrennsløyper. Jeg går mange skiturer der om vinteren og det er veldig fint å gå tur eller jogge langs vegen. Sist høst ble det lagt kunstsnø i Knertrunden og jeg tror at det skal legges mer kunstsnø til høsten.

I vinter bestemte jeg meg for at når det ble bart skulle jeg sykle langs Ole G-vegen helt til enden for å finne ut nøyaktig hvor langt det er til forskjellige punkter underveis.

Her er starten fra parkeringsplassen nedafor arenaen. Se for deg snø, så kanskje det er lettere å kjenne seg igjen...

Til bommen er det 2,3 km. Her var det veldig mye svelling sist vinter, håper det blir gjort noe med det slik at vi slipper å renne gjennom vatn neste vinter. Etter å ha passert bommen blir vegen dessverre dårligere. Det er masse grov pukk i vegen og den er ikke lett å sykle på.

Nå har vi kommet til Trørøsta. Hit er det 4,3 km og på toppen av bakken er det 4,4 km. Fint bilde, ikke sant?

Målet for mange skiturer om vinteren - vegenden i Ole G. Fra starten og hit er det 5,9 km. Det stemmer med det Øyvind alltid har sagt, men vi runder oppover til 6... Sykkelcomputeren min er installert av Strander'n så den kan vi stole på!

Nå har jeg endelig gjennomført et prosjekt som jeg har tenkt lenge på, og gjort viktige forberedelser foran neste vinters skisesong.

Minidrivhus

Oppe på haugen hos oss har vi samlet gras etter plenklipping og annet rusk og rask i en komposthaug. Dette har vi gjort siden vi flyttet hit i 1993, så det har blitt litt jord etter hvert. Så jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage en liten grønnsakhage. Jeg har kopiert en ide som Eli hadde, hun prøvde dette hjemme for noen år sida.

Jeg har lånt et gammelt vindu fra Dersø og bruker det som minidrivhus. Første gang jeg prøvde for to år sida ble det bare passelig vellykket, så i år har jeg vært litt mer nøye. Jeg har bygget vinduet litt opp med leca, og har fylt på med ekstra jord, og plantene har mer plass å vokse på. Vinduet kan også legges rett på bakken.

Jeg har sådd salat og gulrot, og jeg har laget til et lite bed utafor drivhuset også. Dit har jeg flyttet grasløken og skal plante flere urteplanter etter hvert.

Jeg sådde den 19. mai. Salaten spirer som bare det, og det ser bra ut foreløpig. Gulrota har jeg ikke sett noe til enda, men den kommer vel... Så det er bare å luke og vanne og passe på. Etter hvert som plantene blir større må nok vinduene stå oppe, men i starten er det fint å oppnå en drivhuseffekt med å ha de stengt.

Spennende å se hvordan det går og om det blir bra resultat!

Ny, spennende oppskrift

I dag prøvde jeg en oppskrift jeg fant i Aftenposten lørdag, og den fungerte fint. Jeg synes det er moro å lage mat og prøve nye ting, og i følge ungene er vi inne i en eksperimentell periode.

Fire kyllingfileter ble gnidd inn med salt og pepper, jeg la oppå frisk salvie og persille og til slutt surret jeg en baconskive rundt hver filet. I følge Yngve Ekern er det bare tørrsaltet bacon som gjelder, så  jeg kostet på meg det. Kyllingpakkene brunes lett i panna samtidig som en smelter en god klatt smør og har oppi et knust hvitløkfedd. Til min forskrekkelse oppdaget jeg at det ikke var mer hvitløk igjen i skapet, men retten fungerte for det:-) Deretter legges kyllingene i en ildfast form, og smøret, som blandes med balsamicoeddik, helles over. Stekes på 200 grader i ca fem minutter. Til dette serverte jeg pommes frites og ertepure som er veldig enkel å lage. Smelt ordentlig smør i en kjele og ha oppi en pose frosne selskapserter. Varmes opp på svak varme og ha på litt salt. Mos ertene med en gaffel eller en potetmoser. Nam, nam.

Her er oppskriften: Kylling surret i bacon


Resten av uka ser menyen slik ut:
Tirsdag: Spaghetti og kjøttsaus
Onsdag: Fisk i folie
Torsdag: Taco
Fredag: Wok

Blomstringstur til Hardanger

Den 19. mai dro jeg sammen med to gode venninner på tur for å se på fruktblomstringen i Hardanger. Vi dro ut i vakkert vær og fulgte den oppsatte kjøreruten til punkt og prikke. Jeg lærte en ny vei til Vestlandet denne gang, vi kjørte oppover Valdres og over Filefjell. Det er den korteste og raskeste ruta fra Trysil til Bergen. Vi trenger ikke kjøre RV7 lenger. Flott vær helt til vi hadde kjørt alle de 25 kilometrene gjennom Lærdalstunnellen og kom ut i Aurland. Der møtte vi regnet. Vi kjørte også over det kjente Tyinkrysset, men det var en skuffelse! Det var ikke et ordentlig kryss en gang...

Vi bodde i Tysse i Samnanger kommune i det huset dere ser midt på bildet. Det er det huset med flaggstang i hagen (ikke det shabby, men rett bak det shabby...) Samnanger har regndråper i sitt kommunevåpen og har mye nedbør hele året. Vi så faktisk solen opptil flere ganger, og var nok heldige med været. Huset var nyoppusset og lå fint til med utsikt over fjorden.

Fruktblomstringen
For å komme litt innover i Hardanger og se om trærne virkelig blomstret, kjørte vi over Kvamskogen (her skal det visst komme monstermaster...) til Norheimsund og så videre til Øystese. Vi var også innom Tørvikbygd.  Morellene var ferdigblomstret, men vi så både epletrær og plommetrær i full blomst. Av Marianne, som er utdannet gartner, lærte vi at frukttrærne beskjæres i noe som heter "slank spindel" for at trærne skal produsere mer frukt. Men det fører også til at trærne ikke blir så flotte, så fruktdyrkerne lar det stå igjen noen trær som får vokse fritt til glede for turistene.

Her er eksempel på slank spindel til venstre, mens treet til høyre er et gammelt epletre fra hagen der vi bodde. Blomstringen er helt overveldende!

Bak fossen

I Norheimsund stoppet vi ved Steindalsfossen. Der kunne vi gå under fossen uten å bli bløte!

Shopping
Vi måtte jo selvsagt også innom Bergen og shoppe litt siden Tysse bare ligger fem mil øst for Bergen. Vi gjorde unna blomstringsturen fredag i forholdsvis fint vær, mens vi dro til Bergen i grått regnvær lørdag. Mye fin shopping og moro, i en kjempefin interiørbutikk ble vi budt kaffe mens vi gikk rundt og kikket. Herlig! Butikken heter Riviera Maison.

Ulvik i Hardanger
Søndag vendte vi nesen hjemover og på den turen var vi innom Ulvik i Hardanger. Det er tydelig at der er det frodig og fint og det var masse frukttrær i blomstring. Litt andre klimatiske forhold enn i Trysil. Vi hilste ikke akkurat på Lars Sponheim, men vi så garden hans. Videre hjemover bar det over Hardangervidda, værforhold +2 og sludd, så nedover Hallingdal, over Golsfjellet, over til Leira og så Dokka og Gjøvik og da var vi nesten hjemme...

Her bor Lars:-)

LESERINNLEGG TRYSIL OG OMDØMME

Jeg leste Østlendingen torsdag og ble så provosert at jeg skrev følgende leserinnlegg som jeg sendte til både Østlendingen og Lokal-Avisa:

TRYSIL OG OMDØMME

Hva er det Trysil Senterparti holder på med? Det går ikke an å angripe en seriøs, veldrevet og godt etablert virksomhet som de gjør med sitt harde utfall mot Lia Terapi! Saken handler ikke om ønske om monopolisering, men hvorvidt reglene skal følges og den utlyste fysioterapi­hjemmelen tildeles den best kvalifiserte søkeren eller ikke. For innbyggerne i Trysil er det ingen tvil om at vi er best tjent med at faglige kvalifikasjoner legges til grunn, og ikke en masse vikarierende argumenter. Hvordan skal vi få tilflyttere til Trysil, hvordan skal vi få etableringer til kommunen når våre politikere opptrer på denne måten? Det hjelper ikke med all verdens omdømmeprosjekt når de politikerne som er valgt til å styre kommunen vår, viser slike holdninger!

Sang

Jeg synger i kor, jeg synger alt i Jordet Sanglag. I helga har vi arrangert Trysilstevnet, et arrangement vi var veldig godt fornøyd med. I alt deltok 6 kor fra Trysil og ett fra Engerdal. Mandskoret er selvfølgelig i en klasse for seg, men det var mye bra prestasjoner fra de andre korene også. Jeg synes vi i Jordet Sanglag kan være godt fornøyd med egen innsats, særlig de to siste vi sang, Lugn vilar sjøn og Min elskling. Konserten ble avsluttet på tradisjonelt vis med Trysilsangen som fellesnummer. Vår dirigent, Margereta, klarte å sette sitt preg på framføringa, ved at det store felleskoret fikk fram variasjonene i Trysil som beskrevet i sangen. Det er rent så jeg fryser på ryggen og blir blank i øynene når jeg sammen med 70 andre gir alt i den mektige avslutningen!

Fra Ljøradalføret og Østby deltok hele tre kor. Mange av mine gamle venner fra østaetter synger i kor, så det var særs hyggelig å treffe gamle kjente. Jeg tenkte på det, at det er rart det ikke er noen kor fra Vestre Trysil? Det er da vel mange sangere der også?

Etter konserten var det middag og fest i samfunnshuset i Jordet. Jeg hadde fått oppgaven å være toastmaster under middagen, og det gikk greit, tror jeg. Men det er da merkelig at jeg skal grue meg hver gang jeg skal gjøre en slik jobb! Som regel klarer jeg det helt fint... Sangere er livate folk, og det ble servert mange gode historier utover kvelden, og vi sang og hadde det artig.

En finlandssvensk forfatter, Zaccharias Topelius, har sagt:

Sangen er av sorg opprunnet,

Men av sang er glede vunnet

Det er helt sant. De aller, aller fleste gangene jeg har vært på sangøvelse kommer jeg hjem i godt humør. Det gir en glede å synge, og i fellesskap skape noe som gleder andre og gir gode opplevelser. Nå er sesongen snart over, men neste år feirer Jordet Sanglag 100 år, så vi har mye å øve på!

Forsiktig begynnelse

Jeg har bestemt meg for å få min egen blogg, jeg også. Hvorfor skal jeg så det da? Jeg leser mye på nettet sjøl, og det er mange ting jeg har lyst til å kommentere og det er mange ting jeg funderer over som jeg har lyst til å skrive ned, og da tror jeg blogging er et godt verktøy. I tillegg kan bloggen være en dagbok over det som rører seg i livet mitt.

Jeg er 50+ som bloggtittelen min indikerer. Det er dattera mi som kommer med den kommentaren når jeg er litt ekstra glemsk eller håpløs i hennes øyne. Men det er et faktum, og det kommer jeg ikke bort fra. Jeg bor i Trysil, er gift og har to unger som er 15 (jente) og 17 (gutt). Jeg er over normalt interessert i politikk og satt i kommunestyret i Trysil i flere perioder på 90- og begynnelsen av 2000-tallet. Jeg er glad i å gå på ski, og prøver å trene litt hele året. Dessuten leser jeg masse, jeg har alltid vært en lesehest. Den siste boka jeg leste var Lustrum av Robert Harris, bok nr. 2 i en trilogi om Cicero, den store romerske taler og statsmann. Så gikk jeg rett over til en kriminalroman om Kay Scarpetta...

Ut fra de bloggene jer har lest bør det være med bilder i et innlegg. Det får komme etterhvert.