gro50+

Fjelltur

Min søster sendte en melding i morges og lurte på om vi skulle ta den fjellturen vi har pratet på, senest i går på sommerfesten. Været var fint, så fint som vi ikke har hatt på lenge, og det var egentlig bare å si ja. Måtte overtale gubben også til å bli med, han er stødig å ha med på tur. Frokost gikk unna i en fart, vi traktet oss kaffe på termosen og tok med vannflaske, wienerbrød og regntøy. 

Vi møtte min søster i Drevdalen som var utgangspunktet for turen. Derfra gikk vi oppover lia mot Drevfjellet og med både regn og hagl måtte vi på med regntøyet med en gang. Heldigvis ga det seg fort, og vi hadde strålende vær på resten av turen. Oppover i lia måtte vi stoppe med jevne mellomrom og snu oss for å se på utsikten. Mye av gleden med å komme opp i høyden er jo å se hvilken utsikt man får. Så studerte vi kartet og prøvde å finne de ulike høene, hausene og hammerne, og filosoferte litt hva som er forskjellen på de ulike navnene. Vi så Trysilfjellet med alle sine nedfarter, og et fjell vi alltid speider etter når vi er på tur, nemlig Rendalssølen. Det er et mektig fjell!

Vel oppe på fjellet kommer vi til en samling med steinrøyser og store steiner som er satt opp og som kalles "Småkara". De største er visstnok satt opp av bla  min tippoldefar - eller var det oldefar - som hadde en liten kappestrid med gardbrukeren i Drevdalen om hvem som var sterkest. Her hvilte vi og koste oss med kaffe, rester fra gårsdagens sommerfest, tarteletter med asparges og lefsewraps med laks, og wienerbrød. Ikke hverdagskost på fjellet, vil jeg tro!

Her er jeg ved den største av steinene som er satt opp, men det er mange rundt omkring. 

Oppe på fjellet så vi også MANGE steiner med bølgeslagsmerker. Merkene ble satt når det var hav her for en milliard år siden, og ikke vet jeg hvordan det har gått til, men sanda ble vel til stein på et eller annet vis, og merkene er fortsatt synlig. Tøft!

Fra Småkara forlot vi stien og gikk sørover for å unngå Skårbekkedalen, som er trang og vanskelig å ta seg fram i. Med kart, to kompass, en Iphone med kompass og en HTC med kart og GPS, fant vi veldig greit fram til vegen vi skulle følge ned i dalen. Rett før vi gikk ned fra fjellet kom vi forbi et flå som ble dyrket opp til grasproduksjon for noen år siden. Nå ligger det et rustent gjerde igjen der, gjerdestolpene står igjen, og det dyrkes ikke gras der lenger. Et vidløftig prosjekt, som ikke ble så vellykket. Veg ble også anlagt dit og den fulgte vi nedover gjennom skogen. Nede på landsvegen var det ikke lenge før vi kunne svinge inn til Dersø og vi var hjemme hos mor og far. Det er første gang jeg har kommet til fots til Skåret og moro å tenke på at vi gikk fra et dalstrøk, Drevdalen, til et annet dalstrøk, Ljørdalen. Turen var vel en 12 - 13 km og vi brukte 4 timer og 10 minutter.  

Her er vi alle tre oppe på fjellet, blide og fornøyde.