Kollektivt selvmord

Det er en rar tittel på ei bok, ikke sant? Det er mange år siden jeg hørte om den første gang av bibliotekaren i Trysil. Hun snakket varmt om denne boka på et Soroptimistmøte en gang, tror også hun leste et lite utdrag fra den. Men tittelen bød meg i mot, og det faktum at den var skrevet av en finne. Sjøl om boka skulle være aldri så morsom, trodde jeg  liksom ikke på det... Kan finner være morsomme?

 Og med den forsiden?

I sommer tenkte jeg at boka er vel verdt et forsøk. Tro det eller ei, den er hilarious, som de sier på engelsk. Mange ganger bare lo jeg rett ut, og jeg småhumret gjennom nesten hele boka. Det er et alvorlig tema som behandles på en humoristisk måte, men budskapet er klart nok: Dersom man har noe meningsfylt å drive med og noen å dele sorger og gleder med, fortoner livet seg i høyeste grad levelig. Anbefales!

Nå er det snart møte i leseforeningen vår igjen, og da er det ny bok som skal leses. Nå holder jeg på med ei bok på engelsk, Just Kids av Patti Smith. Ikke noe problem å lese engelsk heller, når boka er så godt skrevet.